Tunsberg Whiskyfestival 2012 - En storartet opplevelse!

Tunsberg Whiskyfestival 2012 gikk av stabelen den 26. mai. Dette var andre år festivalen ble arrangert. Jeg fikk med meg festivalen ifjor også og var da godt fornøyd. Den største forskjellen fra ifjor til i år var at man var bedre organisert denne gangen. Der det var tendenser til kaos i inngangspartiet ved billettkjøp ifjor, gikk alt smertefritt i år.

Arrangøren, Tunsberg Whiskylaug stilte mannsterke opp og det var aldri mange meter mellom disse hjelpsomme og whiskyinteresserte karene.

Totalt var det rundt 250 forskjellige whiskyer å smake på denne gangen, samt hele 15 mesterklasser hvorav to dedikert øl!

Jeg deltok selv på to mesterklasser, samt fikk prøvd et par godbiter fra det store utvalget i vrimlehallen. I det påfølgende beskriver jeg i mer detalj de to mesterklassene, så vet dere mer om hvorfor dere må møte opp på denne festivalen neste år!

Mesterklasse: Best of the best!

Med en slik tittel var jeg overhodet ikke i tvil om at denne mesterklassen var for meg. Det var den meget whiskykyndige Alen Kljunic, fra baren Dr. Jekylls i Oslo som var foredragsholder. Han hadde plukket med seg et utvalg av det han mener er det beste man kan få tak i.

Her var det et meget spennende utvalg med vidt spenn både i herkomst, smak og alder. Her er listen med godteri:

1. Glen Grant 1950, 60 år, 40% [Ikke å få i Norge]
2. Suntory Yamazaki, 18 år, 43%
3. Glenury Royal 1973, 37 år, 42,1%, The Whisky Agency [Ikke å få i Norge]
4. Glengyle, Kilkerran Work in Progress 3, 7 år, 46%
5. Highland Park, 25 år, 48,1%
6. Amrut Intermediate Sherry, ~4 år, 57,1%
7. Talisker, 30 år, 53,1%

Alen hadde mye interessant å si om alle flaskene han hadde med, og parerte med rik kunnskap de spørsmål som kom fra salen. Enkelte spørsmål vekket stor munterhet; for eksempel spørsmålet fra en herremann som bestemt mente at høyere prosent = høyere kvalitet på vin (uten unntak). Var det samme tilfelle for whisky, undret han... :-)

Det var selvsagt spesielt og artig å kunne smake en 60 år gammel whisky (Glen Grant), men som whisky i seg selv var den ikke veldig spennende (88/100). Overhodet ikke noe jeg ville betalt de 5-6000 NOK man må ut med for å få en flaske.

Glenury Royal 37 var herlig, sitrus og floral sødme (etiketten ga en god pekepinn), og lang nydelig ettersmak (91/100). Kilkerran er fremdeles "work in progress" med god grunn, men dette kan bli riktig bra til slutt (82/100). Highland Park 25 år var, ikke overraskende, aldeles utsøkt. Alle kjennetegnene var der, honningen, saltet, lyngen, hintet av røyk og julekake (93/100)! Talisker 30 var selvsagt også knallgod; salt sjø, jod, røyk, sødme, bacon (93/100)!

Men for meg var det faktisk purunge Amrut Intermediate Sherry (4 år!) som tok kaka! Man blir rett og slett stum av beundring for hva dette indiske destillertiet får til! de slipper jo den ene legendariske whiskyen etter den andre, og de er sjelden eldre enn 5 år. Denne whiskyen har alt; krydder, sjokolade, fruktighet alt i perfekt balanse (96/100)! Merk at denne utgaven fra Amrut er nær utsolgt. Jeg la selv inn en bestilling på to stykk på polet i dag (varenummer 9589001).

Alt i alt var dette en fantastisk mesterklasse, tusen takk Alen! Jeg må nok legge turen om Dr. Jekyll så snart som mulig...

Mesterklasse: Revival - Et kystdestilleri har gjenoppstått

Jeg har tidligere skrevet om Glenglassaugh, som nylig kom ut med Revival. Denne mesterklassen gikk i dybden på god gammel Glenglassaugh (restlageret som ble kjøpt opp når destilleriet ble gjenåpnet i 2008), samt de Stuart Nickerson og hans stab har jobbet med de siste fire årene.

Stuart Nickerson viste seg å være en svært sindig og ydmyk mann med et stort hjerte for whisky av høy kvalitet. Virkelig en opplevelse å få være med på en mesterklasse ledet av en destillerisjef!

Vi fikk smake på følgende her:

1. Glenglassaugh Clearac, 50 %, New Make Spirit (0 år), så denne kan ikke kalles whisky. Dette er oppfølgeneren til "The Spirit Drink That Blushes To Speak Its Name"
2. Glenglassaugh Revival, 3 år, 46%
3. Glenglassaugh Fledling XB, 3 år, 60,5%
4. Glenglassaugh First Cask, 3 år, 59%
5. Glenglassaugh, 26 år, 46%
6. Glenglassaugh The Master Destillers Selection 1983 Sherry Cask, 28 år, 49,8%
7. Glenglassaugh Peated, 50%, New Make Spirit (en sample), 30 ppm phenoler

Dette var en spennende reise i hva som en gang var, og hva som for tiden bygges opp, ved Glenglassaugh. Revival og 28-åringen har jeg tidligere anmeldt på bloggen. Clearac var spennende å smake, men noe uferdig, naturlig nok ((77/100). Fledling XB var lagret på Ex-Tennessee tønner, noe som er ganske uvanlig. Dette er altså ikke vanlig Bourbon-tønner. Litt salt, litt freshere enn Revival, sjokoloade og vanilje, bra trøkk (85/100).

First Cask er en sjedenhet da dette er et parti på 650 flasker fra den aller første tønna de fylte på Glenglassaugh etter at de startet opp produksjonen igjen i 2008. Denne minner ganske mye om Revival, men er enda freshere, mer fuktige og lenger ettersmak (88/100).

26-åringen har nøyaktige samme flaske og presentasjon som 21-åringen jeg tidligere har anmeldt her. Dette er da også arvtageren til 21-åringen. Stuart kunne fortelle at de faktisk gradvis gikk over til å fylle 26-åringen på 21-åring-flaskene mot slutten, fordi de hadde igjen mer etiketter og embalasje for 21-åringen! Denne er fantastisk, og det kan da muligens være denne jeg har på 21-åring-flasken min (94/100).

Peated var en liten perle på slutten. Dette er starten på peated whisky fra Glenglassaugh. Den er relativt røykfylt med sine 30 ppm, og hvilken herlig kombinasjon man får med den kjente fruktigheten og sødmen med denne nydelig røyken (86/100)! Spørs om man ikke må kjøpe seg en octave med peated Glenglassaugh også etterhvert!

Den perfekte avslutningen var at vi alle fikk utdelt herlig oransje Glenglassaugh t-skjorter! Jon Bertelsen som er importøren av Glenglassaugh i Norge, ved firmaet Jon's Utvalgte, sto for dette. Kult!

Stor takk til Stuart for at vi fikk være med på denne reisen!

Sláinte! - Thomas